Honduras
Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Nicaragua, Guatemala, El Salvador, det karibiske hav og Fonsecagolfen. Per 2014 var det 8 725 000 innbyggere i Honduras og landet er delt inn i 18 fylker og 298 kommuner. Den viktigste økonomiske sektoren i Honduras er landbruk og deretter handel og finans.
Honduras er multi-etnisk samfunn. Rundt 90% av honduranere er Mestis, som er en blanding av hvite og indianere. I tillegg er det flere minoritetsgrupper i landet; Lenca, Miskito, Tolupan, Chortis, Peck, Tawahka og Garifuna. Det offisielle språket i Honduras er spansk, men flere av minoritetsgruppene har eget morsmål, som for eksempel Garifuna-folket som snakker språket Garifuna.
Geografi/økologi
Klimaet i Honduras varierer fra tropisk i lavlandet til temperert i fjellet. Mer enn 65 % av landområdet til Honduras er dekket av fjell, ellers er det noen smale områder med slettelandskap og store områder på nord-øst kysten som er dekket av regnskog (49 % av landet er dekket av skog). På grunn av det tropiske klima, topografi og posisjonen mellom to hav har Honduras en usedvanlig høy biodiversitet. Det skaper en rekke forskjellige habitater, fra korallrev til tåke- og regnskoger. Det er anslått at det finnes rundt 8000 plantearter, 250 reptiler og amfibier, 700 fuglearter og 110 pattedyr i Honduras.
Historie
Prekolumbisk tid
I prekolumbisk tid, hørte Honduras til den Meso-Amerikanske kulturområdet. Den vestlige delen av Honduras som grenser til Guatemala var en del av Maya sivilisasjonen, og ruiner etter Mayaene finnes i byen Copán. Maya-kulturen var mest fremtredende i Honduras frem til tidlig 800-tallet. Man finner også rester av andre prekolumbiske kulturer over hele landet, spesielt i nærheten av Ulua-dalen i nordlige Honduras.
Maya-kulturen forsvant gradvis i Honduras etter fallet av Maya Imperiet (892 e.kr.) og før ankomsten av spanjolene (1502 e.kr.). Det er omdiskutert hva grunnen til at Maya-kulturen forsvant, noen mener at en orkan ødela store deler av Maya hovedstaden Copán, noe som medførte at kulturen døde ut. Men det som er kjent er at når spanjolene ankom var det ingen direkte spor av en Maya stat.
Koloniseringen
Christopher Columbus oppdaget Honduras i 1502 på sin fjerde og siste seilas. Selve koloniseringen begynte i 1522 da Gil Gonzalez Davila begynte å erobre deler av Honduras. Erobringen fortsette med Cristóbal de Olid, som ble drept, før hans etterfølgere til slutt klarte å bekjempe indianerne som levde i området. Kampene mellom spanjolene og indianerne førte til at indianer befolkningen ble redusert kraftig, og noen indianergrupper ble utslettet. I følge historikeren Linda Newson ble befolkningen i sentrale og vestlige Honduras redusert fra 600,000 når erobringen begynte til 32,000 etter at spanjolene hadde kolonisert. Dette førte til en demografisk endring på lang sikt, hvor europeiske og afrikanske folkeslag har blitt mer utbrett på bekostning av den innfødte befolkningen.
Uavhengighet
I 1821 ble Honduras uavhengige fra Spania, men hørte en kort periode til det meksikanske imperiet. I 1823, sluttet Honduras seg til de nydannede forente statene i Mellom-Amerika; Guatemala, Nicaragua, El Salvador og Costa Rica. Grunnet sosiale og økonomiske forskjeller ble føderasjonen oppløst under borgerkrigen i 1838-1840. Etter at Honduras ble uavhengig har det vart mer en 300 interne opprør, borgerkriger og skiftende regjeringer, hvor over halvparten skjedde i løpet av 1900-tallet.
Autoritært og militært styre
Landet manglet tradisjonelt både en økonomisk infrastruktur og sosial og politisk integrasjon. Honduras har en landbruksbasert økonomi som er dominert av amerikanske selskaper som har etablert store bananplantasjer langs nordkysten. Fra slutten av 1800-tallet til 1950-tallet var utenlandsk kapital, plantasjer, og konservativ politikk dominerende. General Tiburcio Carias Andino styrte Honduras under de relativt stabile årene av den store depresjonen. Hans bånd til diktatorer i nabolandene og amerikanske bananselskaper hjalp ham til å beholde makten frem til 1948. Da hadde militære ledere begynt å få kontroll over de to største partiene, los Nacionalistas og los Liberales.
Fra 1963 til 1981 var Honduras styrt av en militærregjering, med unntak av perioden 1971-72 da den sivile presidenten Ramon Cruz styrte landet. Under det militære styret hadde Honduras den raskeste økonomiske veksten, mye på grunn av økt internasjonal etterspørsel etter jordbruksproduktene og tilgjengeligheten av kommersielle kreditt. I 1981 ble de holdt et demokratisk valg, og en ny grunnlov ble vedtatt som trådde i kraft i 1982.
Utvikling i senere tid
Utviklingen i landet har i senere tid blitt påvirket av naturkatastrofer og politiske hendelser. I 1998 ble nordkysten av Honduras truffet av orkanen Mitch, som i følge den daværende honduranske presidenten satt Honduras tilbake 50 år i forhold til økonomisk utvikling.
I 2009 ble den honduranske presidenten José Manuel Zelaya Rosales avsatt etter et militærkupp. Før statskuppet hadde presidenten bedt om en ikke-bindende folkeavstemning som kunne ha ført til endringer i grunnloven. Hans motstandere anklaget han for at folkeavstemningen var et forsøk på å få endre loven slik at han kunne bli gjenvalgt som president. Den faktiske grunnen til kuppet er omdiskutert. Tilhengerne av Zelaya mener at statskuppet var et resultat av at Zalaya prøvde å gi mer rettigheter og forbedre situasjonen til de fattige i landet. De mener også at kuppet var et resultat av at Zalaya beveget seg mer og mer mot venstre i politikken og startet å samarbeide med Hugo Chávez, noe som truet posisjonen til de rike i Honduras.
Etter statskuppet har de sosiale og økonomiske ulikhetene økt, noe som fører til at flere og flere blir fattige. I dag lever over 6 millioner under fattigdomsgrensa ($1,25 per dag) i Honduras noe som utgjør 66.5% av befolkningen. Av disse lever 46% i ekstrem fattigdom (under $1 per dag). Av de som lever i ekstrem fattigdom lever 86% i rurale områder hvor fattigdom er spesielt utbredt.
Honduras har opplevd noe økonomisk vekst de siste årene, men det har ikke ført til bedring for de fattige ettersom at rikdommen er konsentrert til noen fåtalls mennesker, gjerne omtalt som de ti familiene. Økende ulikhet, fattigdom og arbeidsløshet gjør det vanskelig for sosiale og økonomisk utvikling for befolkningen.
