Kriminalitet i Honduras
Kriminalitet og vold er et økende problem i det honduranske samfunnet, spesielt etter statskuppet i 2009. I dag er drapsraten i landet den høyeste i verden når det gjelder land som ikke er i krig. I 2013 var det gjennomsnittlig 19 drap til dagen med en drapsrate på 79 per 100,000 innbygger, som er noe lavere enn rekorden i 2011 som var 86.5 per 100,000.
Honduras er et av de fattigste landene i Mellom-Amerika og er prega av høy fattigdom, arbeidsløshet og svake utdanningsinstitusjoner. Selv om skolegang er obligatorisk i Honduras gikk ikke 368,000 av 1,7 millioner av barneskole barn på skole i 2006. Mange marginaliserte familier har ikke mulighet til å sende barnene på skole, og dersom de gjør de dropper ofte barnene ut i ung alder. Om lag 1/3 av barnene på barneskolen dropper ut og dette tallet er stigende. Fattigdom, arbeidsløshet og mangel på skolegang utsetter barn og unge for gjengmedlemskap og kriminalitet.
Gjengkriminalitet
I dag har trusler, skytinger og drap blitt dagligdags i Honduras og ansvaret for dette er ofte gitt gjengene Mara Salvatrucha (MS13) og Barrio 18. Derimot viser tall at gjengene bare står bak 10-60% av volds- og kriminalitetshendelser. Gjengene er blitt mål for flere politisk initiativ og lover som har endret og radikalisert gjengene. En null-toleranse lov ble implementert på begynnelsen av 2000-tallet som kriminaliserte all gjengkriminalitet, til og med det å vise gjengtatoveringer er nok til å bli satt i fengsel.
Gjengene rekrutterer barn helt ned i åtte års alderen og har et relativt høgt antall kvinnelige medlemmer. Gjengkulturen begynte allerede i 1960-årene, da lokale gjenger (pandillas) ble dannet på skoler. Disse gjengene var ikke voldelige på samme måten som gjengene er i dag. I slutten av 1990-tallet endret gjengkulturen seg og ble mer sofistikert. Det skjedde når Mara Salvatrucha og Barrio 18 kom til Mellom-Amerika. Gjengene er opprinnelig fra Los Angeles og bestod av salvadoranske og meksikanske immigranter. 46,000 dømte immigranter og 160,000 ulovlige immigranter ble deporterte ut av USA som et forsøk på å redusere gjengkriminaliteten og volden i Los Angeles. Om lag 90% av de kom til Honduras, El Salvador og Guatemala, og noen av dem var delaktig i etableringen og mobiliseringa av Barrio 18 og Mara Salvatrucha i Mellom-Amerika. Mange av de deporterte immigrantene hadde lite kunnskap om landene de kom tilbake til og fortsatte derfor med gjengaktivitetene slik de var vant til i USA. Etter at Barrio 18 og Mara Salvatrucha etablerte seg i Mellom-Amerika sluttet de fleste lokale gjengene seg til disse.
Det er uenighet om hvor mange gjengmedlemmer det er i Mellom-Amerika i dag, alt fra 50,000 til 305,000. Det er i Honduras det er mest gjengmedlemmer, noen tall viser at det er rundt 36,000, men nyere studier utført av UNDP viser at det er noe mindre enn dette. Om lag 23% av gjengmedlemmene i Honduras er kvinner.
Narkotikatrafikk
Honduras er reknet som en av hovedrutene for narkotika fra Sør-Amerika til USA. Mer enn 80% av all kokainen som blir fraktet fra Sør-Amerika til USA går via Honduras. På grunn av lav håndhevelse av lover og ei lang kystlinje som er relativt lite befolket er det blitt en populær rute.